huff for en sorgtyngetdag.

I dag har det vært en lang og utrolig trist dag. Jeg har vært i begravelsen til en venn. Det er utrolig rart å miste venner, og særlig når det kommer så brått. Vår venn døde etter en bilulykke. Bjørn var en utrolig flott fyr, alltid blid og glad, full av godt humør og hadde masse å fortelle. Han var en trofast venn for mange og det bar kirken i dag preg av. Jeg har aldrig opplevd så full kirke og så mange blomster i en voksen persjons begravelse. Det var helt utrolig.
Etter en sorgtynget og tårevåt dag er jeg helt utslitt og det er deilig å være hjemme nå, godt å hente en munter jente i barnehagen, som stråler av lykke når hun ser meg (og jeg henne). Kontrastene er store.

Det rare er at plutselig er alle tanker mine endret, man er ikke udødelig og man vet ikke når det rammer meg og mine, det er helt klart bevist. det er ikke en selvfølge å bli 92år, som min bestemor ble på lørdag. Man må bare leve her og nå. Nyte det og ta vare på hverandre enda mer enn før.

Jeg vil gjerne også si at jeg er veldig glad for at familien hans valgte organdonasjon, og vil herved oppfordre alle til å tenke nøye gjennom dette og underette nærmeste familie eller hente seg ett organdonasjonskort på apoteket. Så kan man i allefall hjelpe andre dersom man selv skulle komme utfor en ulykke med døden som følge.

Jeg er takknemlig for at Bjørn har vært innom mitt liv og beriket det, og ikke minst for at vi fikk ta del i hans liv.En ting er sikkert, han vil bli husket av mange for den flotte fyren han var.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits